Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, har nylig varslet sine norske brukere om en kommende endring i brukervilkårene som trer i kraft i slutten av juni.
Endringen innebærer at innhold postet av brukerne skal brukes til å trene opp Metas AI-modeller.
Dette har vakt bekymring hos Datatilsynet.
Metas plan er å bruke data fra innlegg og bilder på Facebook og Instagram for å forbedre deres AI-teknologi.
Dette inkluderer generering av nytt innhold basert på brukernes opplastninger.
Det betyr at bilder som likner på dine kan dukke opp som svar på andres AI-forespørsler.
Datatilsynets Bekymringer
Seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet uttrykker bekymring over Metas nye vilkår overfor Tek.no.
– Vi har sett at dette kommer, og vi er bekymret, sier Judin.
Han påpeker at Meta mener de ikke trenger brukernes samtykke for å bruke dataene til AI-trening, noe som Datatilsynet stiller spørsmål ved.
Dette dreier seg ofte om privat innhold som brukerne kanskje bare ønsker å dele med venner og familie.
Protestløsning som ikke fungerer
Meta har introdusert en protestløsning for brukere som ikke ønsker at deres data skal brukes til AI-trening.
Imidlertid har Tek.nos lesere oppdaget at denne løsningen foreløpig ikke fungerer for norske brukere.
Når man velger Norge som land, får man en feilmelding som sier at Norge ikke er et gyldig valg.
Tek.no har spurt Metas norske PR-byrå om årsaken til dette, men har foreløpig ikke fått svar.
Meta AI har allerede vært i bruk i andre land, spesielt i USA, hvor brukere kan be om tilbakemeldinger fra Meta AI på tjenester som Messenger.
Denne funksjonaliteten har hittil vært begrenset for europeiske brukere, men det ser ut til at Meta nå utvider tjenesten.
Samtykke og brukeransvar
Diskusjonen om samtykke er viktig i denne sammenhengen.
For nettjenester er det vanlig med «opt in» og «opt out»-modeller.
«Opt in» krever at brukeren aktivt velger å delta, mens «opt out» innebærer at brukeren må velge å ikke delta.
Datatilsynet mener at «opt in» er en bedre løsning fordi det sikrer at brukerne tar et informert valg.
Meta og Datatilsynet har tidligere hatt ulike syn på datasamling, spesielt når det gjelder nærgående annonsesporing.
EU har støttet Datatilsynets tolkning av loven i tidligere saker.
Det gjenstår å se hvordan Metas nye vilkår vil påvirke forholdet mellom selskapet og personvernmyndighetene i Norge og EU.
