Nordlys fylte himmelen i store deler av verden i flere netter i midten av mai da en historisk geomagnetisk storm herjet 100 kilometer over hodene våre.
Å se nordlys så langt ned i tropene var kanskje en engangsopplevelse, men det vil nesten sikkert komme flere kraftige geomagnetiske stormer senere i år.
Dette skyldes at vi nærmer oss solmaksimum, toppen av vår stjernes forutsigbare 11-års syklus av aktivitet.
Solfakler og koronamasseutkastelser (CME-er) er vanligere under og rett etter solmaksimum, og det er disse som er ansvarlige for de livlige nordlysene. De kan også utgjøre en trussel mot teknologien vår.
Det store nordlysshowet den 10. mai 2024 var resultatet av tre CME-er som spratt ut fra solens ytre atmosfære og satte kurs mot Jorden.
En CME er en samling av magnetisert plasma som blir kastet ut fra solens eksepsjonelt varme ytre atmosfærelag, koronaen, som et resultat av en forstyrrelse i solens magnetfelt.
Den 10. mai beveget hver påfølgende CME seg litt raskere enn den forrige. Den kombinerte energien fra tre CME-er som treffer vår planet samtidig, ga oss nordlys langt ned mot ekvator.
Kan være farlige
Solstormer kan forårsake betydelig forstyrrelser for moderne teknologi på Jorden. Disse geomagnetiske stormene kan forstyrre satellittkommunikasjon, skade satellitters elektronikk, og til og med føre til strømbrudd.
Når solstormer treffer Jordens magnetosfære, kan de indusere elektriske strømmer i kraftnett, noe som kan overbelaste transformatorer og føre til langvarige strømavbrudd.
I tillegg kan de forstyrre GPS-signaler, noe som er kritisk for navigasjon og tidssynkronisering i en rekke teknologier.
For astronauter i rommet representerer solstormer en direkte fare, da de kan bli utsatt for høye nivåer av stråling.
Dette er spesielt bekymringsfullt for bemannede romferder til Månen eller Mars, hvor beskyttelsen fra Jordens magnetfelt er fraværende.
Kommunikasjonssystemer, både militære og sivile, er også sårbare for forstyrrelser forårsaket av solstormer.
Den økte forekomsten av solstormer rundt solens maksimumsperiode, som skjer omtrent hvert 11. år, krever derfor økt oppmerksomhet og beredskap for å beskytte kritisk infrastruktur.
Forskning og overvåking av solaktivitet er avgjørende for å forutsi disse hendelsene og minimere deres potensielle skade. Ved å forstå hvordan solstormer påvirker teknologien vår, kan vi bedre forberede oss og utvikle mer robuste systemer for å motstå disse kosmiske utfordringene.
Denne artikkelen er delvis generert med Microsoft Copilot. Se hvordan dét gikk i denne saken.
